Hopp til innhold

Trygve Bratteli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trygve Bratteli
Trygve Bratteli i Stortingssalen i mars 1971.
Foto: Lasse Klæboe/Billedbladet NÅ/Riksarkivet
Født11. jan. 1910[1][2][3]Rediger på Wikidata
Nøtterøy[4]
Død20. nov. 1984[1][2][3]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, selvbiograf, minister Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleRandi Bratteli (1946–1984) (avslutningsårsak: personens død)[5]
BarnOla Bratteli
Marianne Bratteli[6]
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Norges 26. statsminister
16. oktober 1973–15. januar 1976
ForgjengerLars Korvald
EtterfølgerOdvar Nordli
17. mars 1971–18. oktober 1972
ForgjengerPer Borten
EtterfølgerLars Korvald
Norges samferdselsminister
25. september 1963–20. januar 1964
RegjeringGerhardsen IV
ForgjengerLars Leiro
EtterfølgerErik Himle
23. april 1960–28. august 1963
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerKolbjørn Varmann
EtterfølgerErik Himle
Norges finansminister
28. desember 1956–23. april 1960
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerMons Lid
EtterfølgerPetter Jakob Bjerve
19. november 1951–22. januar 1955
RegjeringTorp
ForgjengerOlav Meisdalshagen
EtterfølgerMons Lid
Stortingsrepresentant
1950–1981
ValgkretsOslo
Arbeiderpartiets leder
1965–1975
ForgjengerEinar Gerhardsen
EtterfølgerReiulf Steen
AUFs leder
1945–1946
ForgjengerGunnar Sand
EtterfølgerRolf Aakervik
Signatur
Trygve Brattelis signatur
Trygve Bratteli på Commons

Trygve Martin Bratteli (1910–1984) var en norsk politiker (Ap) og statsminister to ganger i perioden 1971–1976 med Trygve Brattelis første regjering (17. mars 1971–18. oktober 1972) og Trygve Brattelis andre regjering (16. oktober 1973–15. januar 1976).

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Bratteli ble født den 11. januar 1910 på Nøtterøy. Han var sønn av Terje Hansen Bratteli (1879–1967, skomaker, småbruker og kommunearbeider) og Martha Barmen (1881–1962). Etter folkeskolen var han dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Under den perioden jobbet han i mange måneder på en guanofabrikk på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren.

Trygve Bratteli i 1935.

Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i Arbeidernes ungdomsfylking i årene 1928–1933.

I 1934 var Bratteli redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes og deretter redaktør av Arbeiderungdommen og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti.

Motstandsarbeid og konsentrasjonsleir

[rediger | rediger kilde]

I årene 1940 til 1942 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund.

Bratteli var aktiv i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og ble arrestert av tyskerne i 1942 i Kristiansund. Han ble holdt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleirer fra 1943 til 1945, i Sachsenhausen ved Oranienburg nær Berlin og i Natzweiler i Elsass.[7] Han ble evakuert av De hvite bussene i mars 1945 og veide da 47 kilo.

Ekteskap

[rediger | rediger kilde]

Den 16. april 1946 giftet Trygve Bratteli seg med journalist Randi Helene Larssen (1924–2002), som var datter av motstandsmann og redaktør Olav Larssen (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987). Sammen ble Trygve og Randi Bratteli foreldre til matematikeren Ola Bratteli (1946–2015), journalisten Tone Bratteli (1948–) og kunstneren Marianne Bratteli (1951–).

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

«Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»[8]

Trygve Bratteli som samferdselsminister i 1962.
Foto: Råger, Wilhelm / Oslo Museum

Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955 og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.[9]

Retur til Stortinget, partileder fra 1965

[rediger | rediger kilde]

Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971 (og senere på nytt fra 1972 til 1973 samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter Einar Gerhardsen, var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under Borten-regjeringen.

Han var medlem av Nordisk råd i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

Statsminister 1971–1972

[rediger | rediger kilde]

Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. Trygve Brattelis regjering ble utnevnt 17. mars 1971 etter at den borgerlige regjeringen under Per Bortens ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til folkeavstemningen om EF-medlemskap, som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen av 18. oktober 1972 og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av Lars Korvald.

Statsminister for andre gang 1973

[rediger | rediger kilde]

Korvalds regjering ble bare sittende ett års tid fram til stortingsvalget 1973, da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra Sosialistisk Valgforbund, som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. I det svært jevne valget ble det et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-à-vis de borgerlige partiene. De borgerlige partiet fikk flest stemmer med 1.003.444 stemmer mot totalt 1.001.350 for Ap og SF.

Avgang som statsminister

[rediger | rediger kilde]

Brattelis personlige styrke var blitt en del svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Odvar Nordli overtok statsministerstolen.

Siste periode på Stortinget

[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 1977 tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

Stortingskomiteer og regjeringsdeltakelse (1950–1981)

[rediger | rediger kilde]
  • 23. januar 1950–19. november 1951: Leder av Finans- og tollkomiteen
  • 19. november 1951–22. januar 1955: Finansminister (Torps regjering)
  • 22. januar 1955–28. desember 1956: Medlem av Finans- og tollkomiteen
  • 28. desember 1956–23. april 1960: Finansminister (Gerhardsens tredje regjering)
  • 23. april 1960–28. august 1963: Samferdselsminister (Gerhardsens tredje regjering)
  • 28. august 1963–25. september 1963: Medlem av Kirke- og undervisningskomiteen
  • 25. september 1963–20. januar 1964: Samferdselsminister (Gerhardsens fjerde regjering)
  • 29. januar 1964–17. mars 1971: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
  • 17. mars 1971–18. oktober 1972: Statsminister (Brattelis første regjering)
  • 19. oktober 1972–30. september 1973: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
  • 16. oktober 1973–15. januar 1976: Statsminister (Brattelis andre regjering)
  • 16. januar 1976–30. september 1981: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe

[rediger | rediger kilde]

Trygve Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe mellom 1964 og 1981 med to opphold da han var statsminister. I følgende tidsperioder var han han parlamentarisk leder:

  • 1. oktober 1964–17. mars 1971
  • 18. oktober 1972–30. september 1973
  • 15. januar 1976–30. september 1981
Grava til Trygve og Randi Bratteli på Vestre gravlund i Oslo

Annet

[rediger | rediger kilde]

Bratteli utgav en rekke bøker, deriblant Fange i natt og tåke (1980) som ble trykket i 180 000 eksemplarer og er en av Norges mest solgte bøker. I NRK-programmet Faktasjekken ble boka kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien biografi eller selvbiografi[10]

Eg ville ha sett Trygve Bratteli på første plass. Og så ville eg ha kumulert han.

Historikeren Magne Skodvin svarte på hvem han anså som vår fremste statsmann. [1]

Trygve Bratteli er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA) samlet i 1985 inn 150.000 kroner for å plante en skog til hans minne i Israel.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Trygve-Bratteli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010560, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bratteli-trygve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gidske Anderson, «Trygve Bratteli», type referanse biografi[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Trygve_Bratteli[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.aftenposten.no, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ fanger.no (8. mai 2020). «Trygve Martin Bratteli». fanger.no - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945. Besøkt 24. mai 2020. 
  8. ^ Hefte: Foredragene på "det lille landsmøte", Arbeiderpartiet 1965
  9. ^ Bratteli vikarierte også som finansminister i perioden fra 5. januar til 19. februar 1962, samtidig som han ledet Samferdselsdepartementet.
  10. ^ bok365.no Bratteli til topps 04.07.2017

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trygve_Bratteli&oldid=24589904»